VISION (from Atemporal - translated to Norwegian by Kaja Bremnes) (pg 42 – 43 on Det usynlige sår) Jeg ser en Amasone-elv, den koker. i dens bølger danser så mange kropper de brenner bål, synger båtene fulle av blomster og røkelse. elven er rød og jeg ser på den fra broen ved siden av meg en trollkvinne halve ansiktet er et barns det andre tilhører en gammel kvinne. Jeg sier til henne vil du se hvor vondt det gjør? Jeg skriker og peker mot vannet. Så vondt! Den røde tsunamien stiger mot uendeligheten alle kropper forsvinner i dens gap som en eksplosjon fra midten av jorden så vondt gjør det, det brenner. det brenner. 2 LA HERIDA INVISIBLE (The invisible wound) En las Fauces del Olvido 2017 pg 24 – 25 on Det usynlige sår - translated to Norwegian by Kaja Bremnes Det usynlige såret sprer seg i alle retninger: Det finnes ingen membran eller kriger eller kyss som kan vekke oss. Blekheten begynte i brystet og nå faller alle lystene, en etter en alle fascinasjoner er plutselig laget av stein eller asfalt, som øynene dine som blodårene dine / som latteren din /som skrikene dine som ser ut som vannhester der de rømmer loddrett mot skyggene. Som fingrene dine der de krysser elver av prøvelser og smerte. Kjærlighet er en rassone Jeg, uten gripekrokene mine, på stupekanten dødsstraff eller nødutgang jeg kan drukne i krystallsyken din men allikevel ikke redde oss. Sjelen slipper sine blader på den andre siden av speilet. Og hva med mellomrommene hva med de smale gatene der fornuften aldri kom og vandret de knuste lyspærene / selvlysende edderkoppspinn hva med de underjordiske hulene, der vi først kastet av oss huden det hvite lyset rørelsen legenden For å si det som det er: Områdene vi aldri befolket venter på oss fremdeles For å si det som det er: Områdene vi aldri befolket venter på oss fremdeles For å si det som det er: Områdene vi aldri befolket venter på oss fremdeles 3 DISTINTOS ESPANTOS (Different Ghosts) from Atemporal 2015 Pg 44 – 45 of Det usynlige sår - translated to Norwegian by Kaja Bremnes Kjære, hvis du ikke forstår tungene jeg kjærtegner deg med ikke klipp dem av de blomstrer ikke igjen. De kommer fra en annen galakse fra fordømmelsen til de savnede hver stavelse er en fugl som trekker sørover den hviler på din skulder og ønsker seg litt vann ikke skrem dem bort ikke rydd vekk redene deres fra munnen din etterpå vil ikke barna deres finne veien tilbake til deg Du og jeg er ikke de samme spøkelsene men vi lærer å speile hverandre ikke let etter min opprinnelse ikke oversett dialektene til mitt folk la dem danse på kroppen din hele natten la dem gå seg bort i din villskap et helt liv la dem veves sammen med blod de stykkene av deg som knustes i krigen. Men hver så snill ikke gjør deg til arkeolog hver gang jeg tar deg med inn i kjernen. og hvis det noen ganger bare er dumme lyder som kaller på deg bare stormer, nys og skipsvrak eller i et hjørne en rabiat hund som slikker poten og resten bare er brann hva får du av å lage et bur? hva får du av å temme skriket? med hvilken pil prøver du å slukke solen? Hvis du ikke forstår, kjære språkene jeg kjærtegner deg med så er vi kanskje den ilden som allerede dør kanskje gikk våre forfedres forbannelse i oppfyllelse kanskje har vi allerede nådd enden av verden uten at vi la merke til det.
Elizabeth Torres 